Måned: april 2017

De siste månedene har vært helt spesiell for meg og jeg vil takke dere alle for at dere har tatt så godt og varmt i mot min selvbiografi.

Pr. mai 2017 har det kommet over 5.000 likes, over 1.000 kommentarer og flere hundre delinger på mine kontoer i sosiale medier.

I tillegg er det mange som har tatt direkte kontakt med meg pr. brev, e-post, telefon, sms og på chat i sosiale medier. Tusen takk for alle varme, gode og hyggelige tilbakemeldinger. Det varmer mitt hjerte.

Tusen takk til alle dere som har delt med meg hvordan min selvbiografi når ut til de som trenger det, de som er i familien med noen som er født i feil kropp og deres familie og venner.

Her er et lite knippe fra min Facebookvegg:

 

• Sterk historie
• Sterk og lærerik
• Sterk lesing
• Flott bok
• Dette er så bra og så sterkt.
• Du er sterk og modig
• Imponert over hvor langt du har kommet i livet
• Den er knall bra.

Jeg blir dypt rørt, ydmyk og takknemlig når jeg hører fra mammaer og pappaer som har delt med meg at de nå har en dialog hjemme som er litt bedre og mer nyansert fordi de har en datter som kjenner seg igjen i mine tanker og opplevelser.

Det har hele tiden vært mitt mål å bidra til økt kunnskap og informasjon om oss som er Født i feil kropp, og jeg håper min bok vil utgjøre en forskjell.

Fra hele mitt hjerte sier jeg tusen takk til dere alle for varme, kjærlighet, omtanke og støtte. Med dere på laget skal jeg fortsette mitt arbeid med å spre kunnskap og informasjon.

Hva er årsaken til at noen opplever å være født i feil kropp?
Nyere forskning viser til at kjønnsidentiteten i hjernen blir fastlagt på fosterstadiet, og at hormonnivået er en av faktorene som bestemmer. Større mengder testosteron utvikler hjernen i en mannlig retning, mens større mengder østrogen utvikler hjernen i en kvinnelig retning.

Forskningen viser til at kjønnsorganene blir utviklet de første månedene av graviditeten, mens kjønnsidentiteten blir utviklet i hjernen i den siste halvdelen av graviditeten og etter fødselen. Det betyr at bestemte faktorer kan ha innvirkning på hvordan kjønnsorgan og kjønnsidentitet utvikler seg – og at de kan utvikle seg i forskjellig retning fordi de ikke blir utviklet samtidig og dermed er uavhengige av hverandre. Dersom dette er riktig, kan vi forvente å se kvinnelige strukturer i en mannshjerne, og mannlige strukturer i en kvinnehjerne. Flere anerkjente forskere mener at det er tilfelle i hjernen til kvinner og menn som har fått diagnosen F.64.0

Behandling i Norge
Diagnose og behandlingsindikasjon omfatter kirurgisk, endokrinologisk og psykiatrisk behandling i forbindelse med kjønnskorreksjonsbehandling. Nasjonalbehandlingstjeneste for transseksualisme ved OUS-Rikshospitalet, har landsdekkende funksjon for utredning og behandling av diagnosene F.64.0 og F.64.2 i Norge. Pasientene henvises etter utredning
i 2-linjetjenetsen fra alle fylker. Behandlingen vil ofte skje i samarbeid mellom OUS-Rikshospitalet, spesialist- og kommunehelsetjenesten i hjemkommunen. Klinisk arbeid omfatter barn og voksne pasienter med en kjønnsidentitetskonflikt i forhold til kropp.

Oppgaven består i å finne ut om endokrinologisk og kirurgisk kjønnskonvertering kan anbefales. Nasjonalbehandlingstjeneste for transseksualisme består av en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av barneklinikk, barne- og ungdomspsykiatri, endokrinologi, gynekologi, plastisk kirurgi, psykiatri og logopedi. Pasienter med diagnosen forekommer sjeldent, men har enorme helsemessige konsekvenser ved forsømt eller for sen behandling. Norge har i samarbeid med Sverige, Danmark, Belgia, Nederland, Tyskland, utviklet et fremragende standardisert behandlingstilbud i løpet av de siste 5 årene.

I Norge er det ingen lov som gir rett til kjønnskorrigerende behandling. Behandlingen gis på medisinsk grunnlag. Mennesker med denne problemstillingen må oppsøke fastlegen sin, som igjen skal henvise videre til BUP, DPS eller psykolog/psykiater i 2-linjetjenesten. BUP, DPS, Psykiater/psykolog skal henvise klienten videre til Nasjonalbehandlingstjeneste for transseksualisme på OUS-Rikshospitalet.
Dersom den tverrfaglige gruppen på Rikshospitalet bekrefter diagnosen og det ikke foreligger kontraindikasjoner, blir pasienten henvist til hormonspesialist på Rikshospitalet for indremedisinsk undersøkelse. Deretter kan pasienten starte opp med hormonbehandling.

Det forventes at pasienten før hormonbehandlingen gjennomgår en «virkelighetserfaring», det vil si at pasienten må leve åpent med sitt psykologiske kjønn, altså det han eller hun ønsker å få hjelp til. Etter omtrent 2-3 år med hormonbehandling kan pasienten få kirurgisk behandling. For menn (født i jentekropp) innebærer det mastektomi (fjerning av bryster) og fjerning av livmor og ovarier (eggstokker). Senere konstrueres en penis. Det finnes flere teknikker, men ingen som fungerer hundre prosent tilfredsstillende.

For kvinner (født i guttekropp) konstrueres en vagina hvor penishuden blir brukt som innvendig bekledning. Det lages klitoris av glanspenis med nervetrådene intakt, og det vil si at personen kan ha et normalt seksualliv etter operasjonen. De som ønsker det, kan få implantat i brystene. I Norge tar den kjønnskorrigerende prosessen minimum fra 5 til 8 år fra pasienten kommer til OUS-Rikshospitalet.

Diagnosen F.64.0 transseksualisme
Mennesker med diagnosen F.64.0 opplever fra barndom og pubertet at deres kjønnsidentitet ikke stemmer overens med deres kroppslige kjønn. Menneskene i gruppen blir gjerne beskrevet som født i feil kropp.

Hos personer i denne gruppen starter vanskene tidlig i livet, for en del allerede i førskolealderen. Identiteten er gutt eller jente. Alle får nytt personnummer, som betyr at de juridisk likestilles med alle andre kvinner og menn. Kjønnskorreksjonspasienter på Rikshospitalet er lovmessig og juridisk kvinner og menn..

I Norge begynte Rikshospitalet med medisinsk behandling i 1963. Det er omtrent 25 – 30 personer som får diagnosen F.64.0 på OUS-Rikshospitalet hvert år. Gjennomsnittsalderen for behandling på Rikshospitalet er cirka 20 år. Det er omtrent 30 – 40 % under 16 år som er til utredning og behandling hvert år. Omtrent 500 personer har fått kjønnskorreksjonsbehandling i Norge.

Kontaktinfo HBRS og Nasjonalbehandlingstjeneste for transseksualisme

Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS)
E-post til: info@hbrs.no
Tlf. 22 11 40 40
www.hbrs.no

Post og besøkelsesadresse:
Karl Johans gate 8
0154 Oslo

Oslo universitetssykehus
Telefon:23 07 41 60
Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin
Nasjonalbehandlingstjeneste for transseksualisme

Postadresse:
Rikshospitalet
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

Kilder: Harry Benjamin ressurssenter og Nasjonalbehandlingstjeneste for transseksualisme, Rikshospitalet.